Gammeltante Anne

Anne Margrethe Wilhelmine ble født på Arstad i Beiarn 29.1.1880. Hun må ha vært en eventyrlysten dame, husker godt hennes fortellinger fra arbeidslivet som kokke både på Svalbard og i flere gruvesamfunn. Hun var så flink til å fortelle og gjorde opplevelsene levende for oss som hørte på. Dessverre tenkte jeg ikke dengang på å skrive ned alt hun fortalte. Hun må også ha vært nært knyttet til sin familie og da spesielt hennes fem år eldre bror (min morfar), hun er fadder til barna der i huset og stiller også opp da han blir enkemann med fem små barn i 1925. Eldstedatteren er da 13 år. Kanskje var de en erstattning for mangelen på egne barn. Anne fant tilslutt sin tilkommende i gruvesamfunnet i Sulitjelma. I 1922 gifter hun seg med Jacob Fritjov Alfred Johansen fra Støvset nedre (se bildet), i Skjerstad, nå Bodø. Hun var da 42 år og de fikk et 40 år langt samliv. Bildet viser huset på Støvset nedre, antagelig tatt tidlig femtitall. Tror dette huset sto helt til Anne døde i 1969. For meg var gammeltante Anne en erstattning for besteforeldre, mine bestemødre døde lenge før jeg var påtenkt. Morfar døde da jeg var tre år, men han bodde i Nord-Norge så han fikk jeg aldri sett. Farfar døde da jeg var seks år, jeg har noen gode minner om han som jeg skal fortelle om senere. Når Anne og Jacob kom ble de gjerne værende en måned eller to og minnene er mange om de to. Jeg vet at vi besøkte dem to ganger, men første gang var jeg så liten at det husker jeg ikke. Andre gangen var jeg femten så det husker jeg en god del av. Andre etasje i huset kunne nok ikke brukes vinterstid, husker jeg lå og kikket ut mellem sprekkene i kledningen. Ble vekket om morgenen av at tante Anne romsterte med konfyren (vedovn) for å få igang kaffekjelen. Dette er det jeg husker best fra den turen, overnattingene på kjøkkenlemmen med utsikten over fjorden og god kaffelukt. Gammeltante vil leve i mine minner for alltid.