Kongsgress - Kongsdalen.

Rart hvordan tankene kan fly avgårde. Hadde et innlegg på FB om bjørnerot som avstedkom litt meningsutveksling. Etterhvert kom vi inn på oregano eller kongsgress som de sier på Helgeland.. Dette førte igjen tankene til min 3xtipp Søren Johnsen 1756-1833, fjerde bruker i Kongsdalen. Kongsdalen har sitt navn etter urten kongsgress. De som bodde der samlet inn store menger av den og tørket, dette ble så brukt som tiende og solgt på høstmarkedet på Hemnesberget. Sikkert en måte å tjene en skilling på. Denne sankinga og salget fortsatte helt til mellomkrigsårene. Kongsdalen var nok ikke av de mest produktive gårdene, her fra matrikkeltaksten i 1756:

1756 Fra matrikkeltaksten: ...Jordsmonnet er rødt og magert, åkerlandet jevnt og ganske lite. Utengene er større og bedre, men våte og myre­te, så våte år vil gi misvekst. I tørre år vil garden være nogenlunde fruktbar. Det vil behøves mye folk til gardsbuket. Garden har en besværlig sjøveg, over 3 mil lang. Oppsitterne anga at de til sam­men kunne fø 3 hester, 12‑13 storfe og 24 småfe når de skaffet til­leggsfôr fra skogen. Det kan sås 3 ½ tønne bygg, men ingen rug. Det er fare for frost i kalde år, p.g.a. elva og ei nærliggende stor myr. Brensel og tømmer til husbehov, men intet for salg

Ikke rart sønnen Jon prøvde å finne seg et bedre utkomme som husmann på Ildversbakken under Olderneset. Jon ble gift to ganger og har en meget STOR etterslekt, jeg har i min leten etter slekt kommet i kontakt med flere som også har Jon Sørensen som stamfar.

Denne sankingen og tørkingen av kongsgress var nok en dyd av nødvendighet for å få litt ekstra innkomst. I dag har vi en plante i hagen som vi sliter med å begrense, noe som skal godt gjøres. Har planttet min i en stor murerbøtte uten bunn i et tappert forsøk på begrensning. Hjelper nok litt, men den frør seg jo også så endel luking må til.