søndag 15. april 2012

Farfar

Min farfar ble enkemann 30.1.1923 og satt da igjen med denne barneflokken, hvorav de tre yngste ikke var konfirmert enda. Jeg antar bildet er tatt i forbindelse med eller rett etter begravelsen til min farmor. Helt sikkert er det at det er tatt før 1.7.1924 for da utvandret eldste sønn til Canada.

Han døde i 1948 drøye 81 år gammel. Jeg har noen svake minner om han, husker så godt at han kom spaserende hver søndag ettermiddag - han gikk med stokk. Vel innenfor kjøkkendøra satte han seg på vedkassa og ventet på at kaffe og kaker ble klare. Denne tia brukte han til å kose og leke med oss jentene.

Farfar var også glad i å spikke ting i tre mange i familien har/har hatt ting etter han. Jeg husker enda den store gleden jeg følte da han kom med en trekopp til meg, som var bare min. Det kan ha vært på 5 eller 6 årsdagen min. Vi var ikke så kravstore i etterkrigstia, var enda ikke så mye å få tak i så alt gledet.

Begravelsen hans er også av de tingene som står prentet i minnet. Granbaret ved alle innkjørslene og den blomsterpyntede kirka + alle slektningene og alle andre mennesker. For meg står det som om kirka var smekkfull av folk. Er ikke sikkert det var slik, rart med minnet til en seksåring.

Husker jeg syntes det var så rart å miste han, alle de andre besteforeldrene mine var døde forlengst - de hadde jeg aldri møtt. Dette med å vokse opp uten besteforeldre er veldig tomt, noe som mangler. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å følge opp mine barnebarn og håper jeg får mange flere år sammen med dem.